Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt.
Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider. Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!
Nei, og det er heller ikke fremmet noe formelt forslag om det. Jeg har for min del bare loddet stemningen. Det har jeg det siste halve året også gjort i en rekke wikipediamiljøer og i korrespondanse landet rundt. Responsen har vært overveiende positiv, og det har kommet gode innvendinger, i tillegg til de vi har fra tidligere diskusjoner. Motforestillingene har ikke vært knyttet til formål, men til ressursbruk. Jeg prøver å legge til rette for noe som kan oppnå konsensus, også med hensyn til ressursbruk. Dette skal være enkelt!
Dersom vi blir enige om en endelig tekst på prosjektsiden, noe jeg har stor tro på, kan vi fremme det som et forslag på Tinget, kanskje til høsten, kanskje før. Men det er her det må avgjøres til slutt. Men med de foreldelsesfrister som gjelder for innlegg på Tinget, er det ikke mulig å arbeide tilstrekkelig grundig (og langsomt) med en slik ordning, før det går i arkivet!
Jeg har ikke helt kommentert fordi det var så uoversiktlig for meg i den tidligere tråden hvorhen jeg var ment til å kommentere, men jeg kan nevne mine bekymringer (som jeg tror jeg har nevnt fysisk en gang).
Jeg tror det er bra å fremme folks gode arbeider. Det kan ha oppmuntrende og inviterende resultater – dessverre ser vi i flere andre av våre ordninger at det er veldig få som engasjerer seg i nominering og diskusjon av vedkommende artikler. Det kan også virke frustrerende når de angitte kriteriene ikke blir fulgt – bl.a. har jeg opplevd slik frustrasjon i Gode nye («Slik vokser leksikonet fram ...»), som har forårsaka at jeg ønsker å fokusere energien min andre steder. Mange av de lignende punktene ser vi i forslaget til Gode artikler (GA), bl.a. samsvar med stilmanual og godt språk – jeg merker at det ikke er noen krav til gode eller pålitelige kilder/referanser i GA.
Jeg mener det heller gir mer mening å bearbeide våre gjeldende «diplomer», Gode nye (GN), Anbefalte (AA) og Utmerkede (UA). Der noen har påpekt vanskeligheter med å skille AA og UA, kan vi tydeliggjøre forskjellene og kriteriene – det kan også være vanskelig å skille GA som den står nå, AA og UA. I forhold til GN, er det flere muligheter – en kan tydeliggjøre kriteriene eller åpne opp for eldre artikler (og da omdøpe) – i likhet med noen andre prosjekters «Visste du at ...» (bl.a. engelsk, nynorsk, tysk, fransk).
Uansett er jeg alltid villig til å prøve et nytt system, i alle fall om en angir en prøveperiode. Jeg mener det er bare en bra ting å gi bedre kvalitet til våre artikler og det som presenteres som godt på forsida. EdoAug (diskusjon) 15. apr. 2025 kl. 12:21 (CEST)[svar]
"3) innhold som med rimelighet kan anses diskutabelt, må utstyres med referanser direkte i brødteksten, senest i slutten av avsnittet, eller siste linje dersom det ikke dreier seg om prosa. Referansene bør spesifiseres slik at det blir enkelt å spore kilden, for eksempel ved å oppgi sidetall."
Et hovedformål er således økt grad av referansebruk. At kildene skal være pålitelige er selvsagt. Men, dersom du ønsker å forbedre den siterte teksten i noen bestemt retning, har du nå muligheten til å foreslå det i den aktuelle diskusjonen.
Det du kaller "GN" vil jeg kalle betegnelsen på en kategori basert på en god ide. GA kan man gjerne kalle en videreutvikling av denne ideen. Men den er hovedsakelig formet etter engelsk og finsk mønster. De har desentraliserte, konsensus- og samarbeidsbaserte kvalitetsklasser. Å finne et system for samarbeid er svært viktig.
Formålet er å heve standarden til over det minstemål som skal til for å komme med i Slik skrider leksikonet frem. Det skal skje etter så objektive kriterier som mulig, og det skal skje desentralisert. Potensialet er at en kvalitetshevning kan skje for et meget stort antall artikler. Wikipedia må være i utvikling i et bredt spekter, og jeg håper at dette kan bringe oss videre. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. apr. 2025 kl. 13:03 (CEST)[svar]
Jeg støtter forslaget om GA som et mellomnivå av kvalitetsvurdering. GN er nye artikler som er "gode nok", men GA kan være gamle artikler som utbedres over tid. GA bør også være et par hakk over GN mht fullverdig dekning av tema.
Hovedinnvendingen vil være kapasitet blant faste bidragsytere til å følge med på forslag som diskuteres. På den annen side kan GA være et tiltak for å fokusere innsats. Hilsen Erik d.y.15. apr. 2025 kl. 17:41 (CEST)[svar]
Eksempel på AI-generert bilde i artikkelen Åndeverden.
Jeg har lagt merke til at en bidragsyter laster opp AI-genererte bilder til Commons og bruker dem i artiklene her. En av artiklene Kosmogenese er sågar på forsiden hos oss nå, som en av Gode nye. Det står ikke under bildet i artikkelen hva dette er, men på Commons er opphavsperson oppgitt til: Generert av ChatGPT/DALL·E, opplastet og beskrevet av Ragnulfar. En annen artikkel er Åndeverden hvor det er flere bilder.
Tillater meg å pinge Bruker:Ragnulfar, som har skrevet de to artiklene nevnt ovenfor og lastet opp bildene.
Viktig problemstilling. Jeg merket bildet "illustrasjonen laget med chatGPT", en slik type merking bør kanskje være standard. Hilsen Erik d.y.8. apr. 2025 kl. 10:14 (CEST)[svar]
Hei! Jeg tenkte at det kanskje er tilstrekkelig at informasjonen vises når man klikker på bildet, men dersom det er ønskelig å ha en regel om at det også skal nevnes i bildeteksten, har jeg ingen innvendinger mot det. Det kan for øvrig være lurt å drøfte dette med de andre språkversjonene også, slik at man eventuelt kan bli enige om en felles standard på tvers av Wikipedia. Ragnulfar (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 12:38 (CEST)[svar]
Takk for at du tar opp dette! Jeg forsøkte å diskutere dette i fjor, til mild respons. Jeg mener at filer skapt av kunstig intelligens ikke har noen plass i et leksikon. Det er vanskelig både å bekrefte hva filene (oftest bildene) er generert ifra, som åpner opp for lisens- og åndsverkslovmessige problemer. Det er også vanlig for KI både i tekst og bilder å hallusinere fakta. Vi har sett flere ganger at tekst-genererende KI dikter opp kilder og referanser.
I og med at Wikipedia ofte er høyt oppe på søkeresultater i søkemotorer, mener jeg vi har en rolle for å forsikre at innholdet er reelt, verifiserbart eller i det minste har bevisste utforminger. På grunn av de angitte grunnene og noen andre, mener jeg at generativ kunstig intelligens bør unngås på Wikipedia på bokmål og riksmål. Uten at det skal være avgjørende her, er det et par slettediskusjoner der meninger for sletting har inkludert at teksten virker KI-generert. EdoAug (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 13:24 (CEST)[svar]
Commons har også en god del som er laget av (digitalt) av bidragsytere, feks flagg se Wikipedia:Administratorenes_oppslagstavle#Vandalisme? eller prinsipptegninger se feks Basilika. Det er kanskje ikke vesensforskjell på slike tegninger "laget for hånd" og KI-genererte av noe lignende? Jeg ser i allefall to utfordringer:
skal slike illustrasjoner laget spesielt for WP merkes tydelig i artiklene? Tversnitt av basilika er jo reelt nok.
skal vi bare tillate hjemmelagede illustrasjoner som kan underbygges med kilde?
Det er et annet emne som bør diskuteres for seg selv, mener jeg. Det som er den største forskjellen her er at det er mye lettere å finne ut informasjon relatert til lisens, bakgrunn, opphav og øvrige kilder når man vet akkurat hvem som har skapt et verk (om det så er digitalt eller «tradisjonelt»). Jeg vil mye heller ha en bevisst illustrasjon, men som fortsatt må være passende informativ, enn noe som er generert av KI. EdoAug (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 13:38 (CEST)[svar]
Hei! Det stemmer at AI noen ganger kan generere lite representative bilder, men jeg mener det da er opplasterens ansvar å sørge for at bildet faktisk er representativt. Det er også verdt å merke seg at mange bilder kan være en blanding av AI-generert innhold og elementer skapt av brukeren selv. Den nyeste bildegeneratoren fra OpenAI håndterer også tekst langt bedre enn tidligere versjoner, og disse verktøyene blir kontinuerlig forbedret – så jeg er litt usikker på hvor strengt vi bør regulere det akkurat nå. Ragnulfar (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 13:33 (CEST)[svar]
Støtter @EdoAug: KI-genererte bilder hører ikke hjemme i leksikon. Slike illustrasjoner representerer ikke "faktisk viten", det er vel i og for seg nettopp det kunstig genererte vi jobber for at Wikipedia skal være en motvekt til. KI-innhold vil aldri kunne kildebelegges fullgodt, slik at det blir fullt ut pålitelig/etterrettelig informasjon. Annelingua (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 22:47 (CEST)[svar]
Takk for innspillet. Jeg forstår og støtter fullt ut skepsisen mot å bruke KI-genererte bilder til å fremstille reelle personer, enten de er nålevende eller historiske – eller til å illustrere spesifikke bygninger og andre faktiske forhold som lett kan misforstås som dokumentariske. Jeg har aldri brukt ChatGPT eller lignende verktøy til dette formålet, og mener slike fremstillinger ikke hører hjemme i et leksikon. Når det gjelder symbolske eller konseptuelle illustrasjoner, som for eksempel et bilde av et "økologisk fotavtrykk", mener jeg det er en annen type bruk – mer på linje med infografikk, diagrammer eller pedagogiske illustrasjoner. Slike bilder representerer ikke «faktisk viten» i betydningen dokumentasjon, men er visuelle uttrykk for begreper, som ofte ikke har noen entydig visuell form. Så lenge bildene er tydelig merket, og brukes for å forsterke forståelsen av abstrakte begreper heller enn å representere noe faktisk og verifiserbart, mener jeg dette er en praksis vi bør kunne ha rom for – uten at det undergraver Wikipedias etterrettelighet. Ragnulfar (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 22:53 (CEST)[svar]
@Ragnulfar: Veit ikke helt hvor jeg skal legge denne kommentaren, men. I bildeteksten til illustrasjonsbildet av økologisk fotavtrykk står det: «Illustrasjonen viser et symbolsk økologisk fotavtrykk, der et mørkt fotavtrykk dekker deler av jordkloden. Dette representerer menneskehetens påvirkning på jordens økosystemer, inkludert ressursforbruk, klimagassutslipp og tap av biodiversitet.»
En typisk KI-feil som det blir færre og færre av med de nyere modellene. Jeg kan godt tegne det på nytt med fem tær dersom slike detaljer anses som viktige for å forstå det underliggende konseptet. Ragnulfar (diskusjon) 24. apr. 2025 kl. 11:27 (CEST)[svar]
I det siste har jeg gravd i avisarkiver fra ca. 1920–1945, på leting etter bilder av stortingspolitikere. Man finner stor sett bilder av dem man leter etter, men kvaliteten er ofte så-som-så.
Da slo det meg: Hva om jeg prøver å sende det gamle arkivbildet innom ChatGPT, og ber modellen rydde opp i det? Og, som et eksperimentelt neste steg, også ber modellen om å få personen til å smile litt, og se rett i kamera?
Ta Kirsten Hansteen, Norge første kvinnelige statsråd, som eksempel:
Et bilde funnet i Arbeiderbladets arkiv
Fargelagt av ChatGPT
Bevisst fått personen til å smile
Det føles litt trist å bruke bildet til venstre, man snakker jo om en foregangskvinne innenfor politikken. Er det kanskje greit å bruke det i midten? Modellen har insistert på å gjøre ansiktet hennes noe smalere, men det er alt i alt en relativt edru oppussing av det opprinnelige bildet. Men hva med versjonen til høyre? Steget fra det i midten er ikke enormt, men avstanden fra det opprinnelige begynner likevel å bli stor.
Alltid vanskelig å si, men jeg tipper Aas' samtidige lett ville ha kjent ham igjen også på bildet til høyre. Men jeg vet jo selvsagt ikke.
Jeg endte da opp med ikke å bruke noen av de ChatGPT-manipulerte bildene i artiklene våre. Det er noe med at det grenser mot historieforfalsking, og kan ødelegge Wikipedias rykte på sikt. Men jeg forstår jo at man kan bli fristet til å bruke de "finere" versjonene, artiklene vil framstå mer visuelt attraktive om man gjør det slik. Mvh. Kjetil_r8. apr. 2025 kl. 22:15 (CEST)[svar]
Jeg har aldri brukt ChatGPT eller tilhørende bildegenereringsverktøy til å forbedre, endre eller skape bilder av reelle personer – verken nålevende eller historiske. AI-genererte bilder jeg har lastet opp er utelukkende ment å illustrere konsepter, ideer eller symbolske fenomener. Eksempelvis er bildet nedenfor brukt til å uttrykke et abstrakt begrep:
Illustrasjonen viser et symbolsk økologisk fotavtrykk, der et mørkt fotavtrykk dekker deler av jordkloden. Dette representerer menneskehetens påvirkning på jordens økosystemer, inkludert ressursforbruk, klimagassutslipp og tap av biodiversitet.Ragnulfar (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 22:25 (CEST)[svar]
Veldig interessante bildeeksperimenter, @Kjetil r - og jeg er helt enig i din konklusjon om at slike KI-oppussede bilder ikke hører hjemme i leksikon. "Close enough" er på ingen måte bra! Annelingua (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 22:51 (CEST)[svar]
Det er en fin intensjon å redde og forbedre gamle bilder, men samtidig problematisk i et leksikon. Et dårlig bilde fra Buskeruds Blad er reelt og noe vi kan gjengi, så kan heller avisene selv forbedre bilder med AI om de har lyst. Hilsen Erik d.y.9. apr. 2025 kl. 18:05 (CEST)[svar]
Ren kolorering er innafor, så fremt dette fremgår av billedtekst. Bilder ble håndkolorert i sin samtid også. Disse to eksemplene tilfører mer enn kolorering, og er da over streken etter min mening. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 15:16 (CEST)[svar]
Inspirerende eksperiment (bildene av stortingspolitikerne) som gjenoppliver diskusjonen om hvorvidt et fotografi representerer virkeligheten. Selv beveget jeg meg over i det uvirkelige, da jeg forsøkte å skape et bilde av det mytologiske dyret glosoen:
Glosoen eller gravsoen; et mystisk vesen som lusker rundt på kirkegårder
Jeg har heller ikke brukt bildet ennå - selvom jeg har linket til det på Wikidata - men i forhold til mytologiske vesener kunne AI-bilder kanskje anses som berikelse fremfor historieforfalskning. Orf3us (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 22:42 (CEST)[svar]
Takk for innspillet – jeg er helt enig med deg. Mange mennesker forstår, husker og tenker lettere i bilder enn i ord, og nettopp derfor kan visuelle illustrasjoner være et viktig supplement – særlig når det gjelder abstrakte eller mytologiske fenomener. I slike tilfeller mener jeg AI-genererte bilder kan berike formidlingen, så lenge det er tydelig at de ikke forsøker å dokumentere noe faktisk. Når det er sagt, tror jeg det også er viktig å være bevisst på at bilder kan fiksere forestillinger, og gjøre det vanskeligere for leseren å forestille seg alternative versjoner. Det kan være en ulempe i møte med flertydige eller åpne begreper – som mytologiske vesener eller symbolske ideer – hvor mangfoldet av tolkninger i utgangspunktet er en styrke. Så for meg handler det om balanse: Bilder kan støtte forståelsen, men de må brukes med bevissthet, slik at de ikke låser tanken eller gis mer autoritet enn de fortjener. Ragnulfar (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 23:14 (CEST)[svar]
Faktisk ser vi et lignende fenomen i nasjonale ideologier, hvor visse symboler – flagg, farger, dyr, eller arkitektur – blir så fastlåst i folks bevissthet at de nærmest blir uforanderlige. Jeg laget dette bildet for å illustrere hvordan noen av disse symbolverdiene kan virke:
Illustrasjon av norske symbolverdier. Slike symboler kan både binde sammen og begrense hvordan nasjonal identitet forstås.
Så i både mytologi og politikk må vi være oppmerksomme på at symboler har makt – og at det derfor også er vårt ansvar å bruke dem med omtanke, enten de er AI-generert eller ikke. For meg handler det derfor om bevisst formidling, ikke bare teknisk fremstilling. Ragnulfar (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 23:51 (CEST)[svar]
Sant, men da er det nok viktig å presisere i bildeteksten at AI-genererte bilder av mytologiske vesener eller forestillinger er laget for illustrasjonsformål og ikke mente som noe reelt. Hilsen Erik d.y.9. apr. 2025 kl. 18:02 (CEST)[svar]
Jeg kan ikke se at KI-bilder har noe å gjøre i et leksikon. Ragnulfar bruker KI-genererte bilder for å illustrere "konsepter, ideer, symbolske fenomener og abstrakt begreper", men jeg kan ikke se at slike illustrasjoner tilfører artikkelen noe. Heller ikke KI-forbedrede bilder av reelle personer, det er på grensen til historieforfalsking, og det bør ikke et leksikon drive med. Slangore (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 09:10 (CEST)[svar]
Helt enig! Når KI-bildene ikke har noen reell funksjon, er det i min mening bedre å bare la det være. Og der et bilde har en viktig funksjon, mener jeg at det ikke kan være KI-generert. SaraGran (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 15:17 (CEST)[svar]
Jeg er ikke direkte uenig med deg, men som prinsippdiskusjon, er det egentlig noen forskjell på om «Himmelriket» illustreres av maleriet til en verdensberømt renessansekunstner, av en ukjent illustratør eller en AI-generert illustrasjon? Førstnevnte ville helt klart vært OK å bruke som en illustrasjon hvordan vedkommende så det for seg. Nummer to kunne også vært brukt, og den typen illustrasjon er trolig brukt i noen artikler (ikke nødvendigvis om Himmelriket). Hvorfor kan ikke sistnevnte brukes, når de andre kan det?, er spørsmålet vi må stille oss. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 15:26 (CEST)[svar]
Commons har vel ikke de samme regler for original forskning som Wikipedia. Det fører til at illustrasjoner i form av grafikk kan lages der, og det samme gjelder åpenbart også de illustrasjonene som det er vist til ovenfor. Wikipedia aksepterer den type OR så lenge den ikke er til å misforstå, eller innebærer en fordreining av faktum. Valgresultatet som er beskrevet i teksten og naturligvis også i kiledene, vises i et søylediagram og alle er fornøyd. Intet er til å misforstå. Men i bildene av Hansteen og Jon R. Aas mister vi originalen av syne. Vi kommer ikke til å sette det originale og det KI-genererte bildet ved siden av hverandre, det er bare KI-versjonen vi kommer til å få se. Det er bare nå de oppføres parallelt. Og da blir Wikipedia faktisk et medium for OR. Da kan vi ikke lengre «se gjennom fingrene» med bruddet på vårt prinsipp, så da må det forbys. Aas ser da dessuten vitterlig i en annen retning på KI-versjonen enn den originale? Og hvordan vet vi at Hansteen kunne smile på denne måten? Hvordan vet vi at hun hadde nøyaktig en slik tanngard? Hvilket forhold hadde hun egentlig til grønne bluser? Det er utvilsomt historieforfalskning. Når det så gjelder åndeverdener, norske symbolverdier, mytiske dyr og økologiske fotavtrykk dreier det seg om åpenbar fiksjon. Ingen har truffet dyret (men det kan ha sett litt annerledes ut) eller møtt vikingene. Problemet med disse illutrasjonene er først og fremst at de er så forferdelig stygge. For et dilletantisk smøreri! Bildet norske symbolverdier har dessuten et åpenbart propagandistisk islett. Det er ren forsøpling. Vi må luker ut setninger som er skrevet dårlig, og vi må luke ut illustrasjoner som er så dårlige som dette. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 16:10 (CEST)[svar]
Ja det er stor forskjell. Her mener jeg at vi ikke skal drive originalforskning og skape nytt innhold. Om vi kan hente AI-genererte bilder fra solide sekundærkilder kan det brukes, men vi skal ikke selv generere innhold slik i hovedsak. Det er ekstremt viktig at når vi henter bilder fra Wikipedia vet vi at det er faktiske bilder. Fargelegging o.a. bør ikke vi stå for. 10. apr. 2025 kl. 21:47 (CEST) Nsaa (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 21:47 (CEST)[svar]
Basilika prinsippskisse.
Jeg ser ikke helt den prinsippielle forskjellen på KI-genererte bilder/tegninger og manuelle tegninger. Den vedlagte prinsippskissen av basilika er laget av en bidragsyter ("håndtegnet") og ikke direkte kildebelagt, men veldig nyttig for å forklare nøkkelbegreper i kirkearkitektur. Skissen kunne også være laget av KI, uten at det IMHO er prinsipielt ulikt. Jeg tror det avgjørende er hva KI brukes til:
er bildene så troverdig at de kan forveksles med virkelige fotografier?
er det en illustrasjon på grunnlag av kilder? (jfr basilika)
er det forbedring av eksisterende bilder? (jfr Kjetils eksempel)
Hele denne debatten minner meg om forestillingen noen har om at det finnes en vesensforskjell mellom naturlige og syntetiske molekyler – selv når de er identiske ifølge NMR-, MS- og IR-analyser. På samme måte virker det inkonsekvent å akseptere en figur jeg selv har laget i Python eller LaTeX, men å avvise den dersom en AI genererer nøyaktig den samme figuren. Ragnulfar (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 19:02 (CEST)[svar]
Er copyright avgjort for KI-genererte bilder? For meg er det ikke åpenbart om det er brukeren eller den som har laget KI-verktøyet som har copyright til det som KI genererer. Er dette spørsmålet blitt avklart på noen måte? Slangore (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 19:32 (CEST)[svar]
dette kommer opp på mine bilder: "This file is in the public domain because it is the work of a computer algorithm or artificial intelligence and does not contain sufficient human authorship to support a copyright claim." Ragnulfar (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 19:37 (CEST)[svar]
Det kommer helt an på hvilken jurisdiksjon man er i når et verk blir til. For eksempel kan ikke KI-genererte filer fra Storbritannia nødvendigvis brukes, ettersom de er beskyttet ifølge lokalt lovverk. Jeg vet ikke om det er klargjort innen norsk lov (med forbehold om at du oppholder deg i Norge). På Commons er det en egen side for dette. EdoAug (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 22:30 (CEST)[svar]
Slik jeg forstår britisk lovgivning, basert på linken du delte, vil jeg ha opphavsrett til bildene jeg genererer ved hjelp av KI. Jeg antar derfor at det vil være tillatt for meg å laste opp KI-genererte bilder, men at disse ikke nødvendigvis automatisk faller i det fri (public domain) – med mindre jeg selv velger å gjøre dem tilgjengelige for allmennheten. Ragnulfar (diskusjon) 11. apr. 2025 kl. 12:17 (CEST)[svar]
Det er om du oppholder deg i Storbritannia – det var rent ment som et eksempel på at noen jurisdiksjoner er mer restriktive enn USAs lover rundt kunstig intelligens og opphavsrett. Som nevnt, så er jeg ikke klar om dette er tydeliggjort innen norske rammer (med forbehold om at du oppholder deg i Norge). EdoAug (diskusjon) 11. apr. 2025 kl. 12:50 (CEST)[svar]
Den vesentlige forskjellen er at hvis du lager figuren selv i LaTeX er det du som laget den (basert på visse kilder antar jeg). Hvis AI genererer en figur, er det umulig å vite hvilke kilder denne er basaert på, og det er også umulig å vite om AI'en har lagt til elementer i figuren som er fullstendig fri diktning. En AI som f.eks. ChatGPT er veldog god på å generere svar med korrekt språk etc, men hvis man spør om fakta kan man i enkelt tilfeller få svar som er fullstendig fri diktining, og også basert på oppdiktede kilder. Slangore (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 19:57 (CEST)[svar]
KI-genererte bilder mener jeg som hovedregel vil inneholde en forvekslingsfare med originale bilder. Det du kaller forbedring av fotografiene av Hansteen er etter min oppfatning utelukkende et falsum. Det lurer oss. Det gjelder ikke bare med hensyn til om hun så slik ut, men om bildet faktisk er tatt. Skissen av basilikaen kan man lage på hvilken måte man vil for meg. Men jo større detaljeringsgrad, desto høyere krav til referanser. Den aktuelle skissen er å sammenlikne med en skisse av fru Hansteens skjelett. En slik skisse vil vi ikke ta på samme måten som et tilsynelatende naturtro portrett. Man bør i livsområder som dette, ikke forvente at "prinsipper" skal fungere som klare skillelinjer mellom det vi aksepterer og det vi ikke aksepterer. Som med så mye annet på Wikipedia vil jeg gjerne vurdere dette med grunnlag i common sense. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 19:41 (CEST)[svar]
Forvekslingsfare tror jeg er et godt stikkord. Et forbedret fotografi som kan forveksles med et fotografi er et slags falsum og bør nok være streng verboten. En prinsippskisse i tverrsnitt av en basilika har ikke noen forvekslingsfare med et ekte foto av Notre Dame, om den er laget av undertegnede med digital penn og papir eller av AI er mangel på kilde problemet i begge tilfeller (ikke AI som sådan). Hilsen Erik d.y.10. apr. 2025 kl. 21:45 (CEST)[svar]
I motsetning til de som frykter forveksling med virkelige bilder, mener jeg det er en styrke å bruke fiktive symboler i illustrasjoner på sider som egregore og kollektiv identitet. Det tydeliggjør det universelle i fenomenet – at dette gjelder dynamikker og prosesser som finnes i mange ulike grupper, uten å fremheve én bestemt identitet eller skape en illusjon av at det gjelder noen spesielt. Ragnulfar (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 22:05 (CEST)[svar]
Det er ikke nødvendigvis at bilder er nødvendige i artikler heller, selv om de ofte løftes av reelle eksempler og diagrammer. Jeg mener at i de nevnte artiklene, at de KI-genererte bildene ikke nødvendigvis legger til noe til innholdet – de helt oppdiktede symbolene mener jeg faktisk kan være misvisende for lesere. EdoAug (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 22:34 (CEST)[svar]
Problemet med å bruke et reelt eksempel er at det lett kan knyttes til en spesifikk etnisitet eller gruppeidentitet, noe som potensielt kan føre til misforståelser eller forsterke stereotype forestillinger. Ragnulfar (diskusjon) 11. apr. 2025 kl. 00:42 (CEST)[svar]
Gode fiktive ideer kan fungere som tankeverktøy som lar oss undersøke komplekse fenomener uten å være bundet av konkrete eksempler. Ved å løfte diskusjonen til et mer generelt og symbolsk nivå, kan vi ofte tenke klarere og mer prinsipielt – uten at oppmerksomheten distraheres av forutinntatte assosiasjoner eller identifikasjon med bestemte grupper. Ragnulfar (diskusjon) 11. apr. 2025 kl. 00:45 (CEST)[svar]
De illustrasjonene du har lagt inn i disse artiklene, er ikke hentet fra noen kilde som bruker dem. Dersom KI-bildene finnes i en kilde, blir saken en helt annen. De er heller ikke nøytrale, som når vi går ut og tar et bilde av en bygning det er skrevet en artikkel om. Tvert imot er illustrasjonene uttrykk for dine synspunkter på hvordan temaene kan illustreres, bare frembragt gjennom KI. Det er en form for POV. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 22:41 (CEST)[svar]
Det finnes allerede et hav av KI-genererte bilder i nyhetsmedier og lignende, så spørsmålet blir kanskje mer om å finne en nyhetsartikkel med et KI-bilde som passer til den Wikipedia-artikkelen man ønsker å illustrere. Man bærer uansett med seg et subjektivt bias når man leter etter noe som passer, så forskjellen mellom å finne et eksisterende bilde og å generere ett selv – særlig når det gjelder symbolske eller konseptuelle tema – virker til meg ikke som en særlig vesentlig forskjell. Ragnulfar (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 23:19 (CEST)[svar]
Når det gjelder grafer og lignende visualiseringer, oppfatter jeg det faktisk som mer redelig å bruke rådata direkte og lage grafene selv, enn å gjenbruke grafer som andre har laget. Da har man full kontroll over fremstillingen og unngår eventuelle tolkninger eller presentasjonsvalg som man ikke selv står for. Ragnulfar (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 23:25 (CEST)[svar]
Her er for eksempel en graf jeg nylig har gjenskapt fra rådata og bruker på økologisk fotavtrykk. Dette gir meg også muligheten til å presentere den på norsk: Living Planet Index (LPI) viser gjennomsnittlig tilbakegang i bestander av overvåkede dyrearter globalt og regionalt fra 1970 til 2020. Tallene er normalisert slik at 1970 = 100. Figuren viser en tydelig nedgang, spesielt i Latin-Amerika og Afrika.Ragnulfar (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 23:29 (CEST)[svar]
Og her er noe jeg har laget på siden om kognitiv dissonans ved hjelp av ChatGPT, som gir meg muligheten til å bruke norsk tekst i illustrasjonen: Illustrasjon laget med hjelp av kunstig intelligens (ChatGPT), som viser kognitiv dissonans – en indre konflikt i et kognitivt system, for eksempel når en person ønsker å røyke, men samtidig vet at det kan føre til lungekreft.Ragnulfar (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 23:33 (CEST)[svar]
Selv om jeg støtter bruk av KI til fiktive og symbolske illustrasjoner, er jeg selvsagt helt imot å bruke KI til å illustrere reelle steder, personer eller hendelser. Her er for eksempel et bilde jeg selv har tatt og bruker i Wikipedia-artikkelen om Kitdalen:
Foto tatt fra Moskkogáisi som viser Kitdalen i sin faktiske geografiske form.
18. april 2025 – Julie Næss er nominert til Anbefalt artikkel.
Flyttet til artikkelnavnet «Wikipedia:Gode artikler (utkast)»
Et bilde funnet i Arbeiderbladets arkiv
Fargelagt av ChatGPT
Bevisst fått personen til å smile.jpg)
,_colorized.png)
,_KI-generert.png)
Funnet i Buskeruds Blad, torsdag 23. oktober 1924
Fargelagt av ChatGPT.jpg)
,_colorized.png)
Glosoen eller gravsoen; et mystisk vesen som lusker rundt på kirkegårder
